Denne vinteren føles evig lang. Den føles ikke lang fordi jeg ikke liker vinteren, snøen eller kulda, men fordi denne vinteren har påvirket helsa mi mer enn noen annen vintere. 2024 har for min del gitt meg en tung og vanskelig start på året. Jeg har flere ganger måtte ligget rett ut i sengen min med kraftige smerter, pusteproblemer, konsentrasjonsvansker, dårlig huske og utmattelse. Enkelte ganger har det vært så ille at tårene har begynt å komme fordi jeg er så utslitt og fordi smertene i kroppen er så intense. Selv om det å få i seg nok søvn ikke har vært et problem de siste 2 månedene blir jeg aldri helt uthvilt uansett hvor mye jeg har tatt det med ro.
Livet som kronisk og psykisk syk er virkelig ikke bare bare og denne vinteren har jeg virkelig fått kjent det på kroppen. Pusteproblemene som kommer av smertene som har lagt seg imellom brystene mine har i enkelte perioder gjort meg livredd. Livredd fordi det enkelte ganger har gitt meg følelsen av at jeg er på vei til å dø selv om jeg innerst inne vet at det ikke stemmer og at de i enkelte tilfeller har blitt forsterket av traumer i fra tidligere opplevelser. 2024 har vireklig gitt meg en tung start på året og mye av tiden min har gått til å ta det med ro og gjøre minst mulig. Oppi alt dette har jeg forsøkt å kunne ha en hverdag og fortsette med å gjøre de tingene som gjør meg glad. Livet mitt virkelig ikke en dans på roser om dagen, men jeg kommer alltid sterkere tilbake ❤️
